Modellen dette innlegget handler om er drevet av det Første-sveitiske-automatiske-chronograph urverket: Caliber.11.
Denne spesifikke modellen har fått tilnavnet "Siffert" etter racingsjåføren Jo Siffert, som ofte ble avbildet med denne klokken på armen. Modellen er 1163, den kommer i flere forskjellige utførelser på skive, visere og bezel, personlig er "Siffert" min favoritt av 1163 referansen. Den har en veldig fin matt pandaskive, med børstede visere, og små blå detaljer som gir et helhetlig inntrykk jeg ikke har adjektiver til å beskrive. (Bilder kommer)
Heldigvis eksisterer det mange gode artikler om hvordan dette urverket ble til og hvem som var involvert, det er også mange gode artikler om Heuer 1163, Siffert osv så jeg skal la være å kopiere, lime inn og oversette disse. Google er din venn om du vil lære mer om disse urene og historien rundt hva som driver dem.
Over til det denne bloggen handler om, service av klokker..
Når denne klokken kom inn til service, var den veldig vanskelig å trekke, trykkerne hang fast, den gikk såvidt og viserfriksjonen hadde ingen friksjon. Estetisk sett ser den veldig bra ut, så man kan anta at klokken ikke har blitt herjet mye med, det er heller ingen tegn til "urmakersår" på skive eller visere.
Urverket eksponert, det ser så godt som uskrudd ut. Legg merke til den rødlige fargen på chronographplaten. Jeg har sett lignende ved veldig milde fuktskader, men utover fargen på platene viser kloken ingen tegn til fuktskader. Urverket er festet i kassen med 2 stålflapper og 2 store skruer, begge disse flappene er brukket.
Visere demonteres, viserne sitter "fabrikk" godt, så jeg antar at de aldri har blitt demontert før, da må man være ekstra forsiktig.
Ser man nøye etter her, kan man se at tallskiven lener seg betydelig til høyre. At datoen er litt "off center" er ikke uvanlig på disse urverkene. Men så mye skevhet i sentrum og på subdial tappene kan man ikke leve med. Når man sitter med 2 brukkede verkfester, skeiv skive, og litt manglende lume på den ene viseren kan man konkludere med at klokken har fått seg en kraftig smell.
Tallskiven rettes opp, å få rettet på tallskiver til chronographer med dato er noe jeg anser som en veldig krevende jobb. Man må gå forsiktig frem å bestemme seg for hva man skal rette etter. Jeg tar utgangspunkt i subdials. Det som ofte skjer er at minuttelleren peker "off index" etter et par minutter, noe som ødelegger mye av de praktiske funksjonene til chronographen samt at det ser merkelig ut..
Minuttellerviseren monteres og testes rundt skiven for å se at den peker riktig i de forskjellige posisjonene. Dette ser veldig bra ut å jeg sier meg fornøyd med tallskiverettingen.
Tallskiven legges til side og demonteringen av verket settes i gang. Heldigvis var de så hyggelig å legge igjen instruksjoner! Dette virker kanskje tullete med tanke på hvordan baksiden på dette verket ser ut, men dette er en veldig egen løsning på timehjulet og viserfriksjonen.
Som man snart vil se, så er dette faktisk en modul chronograph. Det er en chronographdel som har blitt tilpasset et eksisterende urverk. Dette blir fortsatt brukt i dag men de er i veldig stor grad ikke laget for å bli servet av mennesker. De tre blå skruene er det som fester platen til urverket. Løsner man de, kan man enkelt og greit....
...løfte opp hele chronographdelen, under her ser man baseverket som er basert på Buren cal.1320, under produksjonen av Cal.11 var Buren eid av Hamilton som var en av partnerne som deltok i produksjonen. Buren sitt tynne, men relativt brede urverk med automatikk ble løsningen de gikk for. En stor fordel med en modul chronograph er at eventuelle reparasjoner som må gjøres på baseverket, kan utføres uten en komplett demontering av chronographen. En røket hovedfjær på urverk med intigrerte chronograph er for eksempel så omfattende at man ender opp med å måtte rense hele urverket.
Modulplaten monteres igjen for å få demontert chronographdelene.
Her finner man restene etter en av verksfestene som var brukket, kan umulig være bra å ha den slengende inni der :/ Rotor viser også tegn til å flyttet seg litt på akslingen, noe som har medført endel skrapemerker.
Rotor, rotordrev med aksling og plate demontert.
Klokken trekkes opp og legges på reguleringsapparat før demonteringen av løpeverket settes i gang. Mye å hente på disse resultatene.
Sentrumshjul med viserfriksjon montert, disse står vanligvis på hver sin side av urverket. Med viserfriksjonen stikkende opp fra skivesiden med minuttviser montert.
Viserfriksjonen demonteres, strammes og renses.
Dette hjulet ble montert i 1971 og har med all sannsynlighet aldri blitt tatt av. Det presses med friksjon nedpå en tapp som kommer opp av sekundhjulet, som igjen kobles til et lite drev som driver chronosekundhjulet. Jeg har brukket denne tappen før i samme type verk, så jeg prøver så godt jeg kan å få det av. Går det ikke så går det ikke. Dette er dessverre ikke et verk man kan gå og finne nye deler til etter behov. Så jeg velger rense urverket med sekundhjulet stående i montert posisjon.
Litt reklame for egen ryddighet der altså.
Urverket ferdig renset og klar for montering!
Opptrekk og viserstilling monteres. På grunn av viserfriksjonens plassering må disse delene monteres først. Tapphullet til sentrumshjulet befinner seg på platen. For de som lurer på hvorfor sentrumshjulet tydeligvis ikke befinner seg i sentrum så er det fra gammelt av når det første hjulet i løpeverket alltid gjorde det. (:
Løpeverket montert, med sekundhjulet hengende fast i løpeverksbroen blir det litt mer mikkmakk å få det sammen.
Fjærhusklobe, kronhjulsgjeng(er sikkert bedre ord på det) og anker monteres.
Mikroskop-bilde av ankerpalett før oljing for de spesielt interiserte. Når man har oljet anker med lupe i flere år føles det litt som juks å bruke mikroskop.
Balansen monteres og klokken er klar for første runde på reguleringsapparatet.
Klokken reguleres og har tilfredsstillende resultater alderen tatt i betraktning. Gøy å se hvor mye en rens og litt olje kan utgjøre på et urverk.
Automatikkhjulene monteres, dette verket har et veldig "grovt" clutchhjul, noe man merker når man trekker det opp manuelt.
Mikrorotor montert, av naturlige årsaker er den veldig kompakt og tung. Vanligvis har den mye mer å gå på når den dekker hele urverket. Jeg har selv brukt en klokke med dette verket i over ett år i strekk, og hadde ingen problemer med automatikken. Så selv om den er mikro så er den velfungerende.
Modulplaten monteres, og chronographmontering kan begynne.
Start/stopp og resetarm monteres, samt overføringshjul for minutt og timeteller.
Sekund og minuttellerehjul monteres, sammen med stopparm for chronosekund. Det er den lange saken mellom hjulene..
Chronographbroen monteres, og jeg får nå den slitsomme jobben med å koordinere minuttellerhjulet og overføringshjulet til minutt- og timetelling.
Da er alle SEKS hjulene som har med chronographen å gjøre montert og jeg tester om timetelleren gjør et hopp etter 30 runder på minuttelleren. Dette er en veldig uvanlig greie, vanligvis går timetelleren kontinuerlig, men her hopper den et hakk i halvtimen. Veldig praktisk med tanke på leselighet.
Modulen er ferdig montert og klar for testing.
Vi tåler to bilder av dette.
Viserverket og datoring monteres og kontrolleres, takket være instruksjonen de har lagt igjen går dette glatt.
Skiven monteres og er klar for visere.
Bilde av de kuleste viserne i vintage verden. De blå detaljene på skive og visere utgjør all verdens forskjell.
Visere er montert og klokken er klar for å settes i kassen.
Skarp og fin kasse, det svarte som tyter ut av trykkerhalsen er den gamle pakningen som har gått helt i oppløsning. Dette er en ganske typisk feil på gamle pakninger, de blir ekstremt seige og klissete..
Trykkerhalsene demonteres og alt som har vært i kontakt med pakningene legges i aceton som på magisk vis får dem til å forsvinne. Man kan se at pakningen flyter ut av den ene trykkerhalsen.. Legger man det i ultralyd får man fortgang i prosessen.
Kassen og kassedelene er renset og monteres. Nye pakninger settes på plass i trykkere og krone. Å få på plass nye pakninger i gamle Heuer kroner er litt av en tålmodighetsprøve, heldigvis var den veldig lett å få ut med aceton.
Glasset har fått en liten polish og monteres, klokken trykktestes og overlever både vakuum og 5 bars trykk. Veldig kjekt å kunne levere ut en såpass gammel chronograph som er vannbeskyttet med alle de orginale kassedelene. Trykktest gjør jeg alltid i første omgang uten verket montert, bare for å være 100% trygg.
Verket monteres i kassen og klokken lukkes og er klar for kontroll på winder.
Noen bilder av ferdig produkt.
Det var det, en av de råeste klokkene vintage verden har å by på. En velfungerende chronograph med et imponerende urverk, røff kasse, flott pandaskive med verdens kuleste visere. (: