Service av Breitling Co-Pilot 765, Venus 178

Vintage Breitling er uten tvil en stor favoritt hos meg, dessverre er det ikke så ofte man kommer over disse her til lands.

Denne klokken er forøvrig ikke innlevert av en norsk kunde.
Mens Heuer har fått et kraftig oppsving i det siste henger Breitling litt etter, de har flere modeller som er veldig "spesialiserte" Bla, Chrono-mat som kunne utføre regneopperasjoner, Navitimer som kunne fly deg hjem i søvne, og ikke minst Co-Pilot modellene.

Jeg tør ikke å påstå hvilken "Mark" dette er, for de som leser innlegget og får øynene opp for Breitling Co-Pilot så er det bare å google i vei, de kommer i mange utgaver og ble laget fra 50'tallet og opp mot 70'tallet.
De eldste er som vanlig de dyreste og mest skjeldne.
Modellene fra midten av 60-tallet begynner også å bli kostbare og vanskelig å få tak i, men det er ikke umulig.

Over til den aktuelle klokken som er en Breitling Co-Pilot 765. Cal. Venus 178

Urverket tatt ut av kasse, skive og kassedeler legges til side.

Chronographdelene demonters.

Skivesiden og timetelleren til chronograph demonteres.

Under demontering av viserfriksjonen oppdager jeg en enorm bevegelse i sentrumshjulet.

Bilde fra tatt under mikroskop av sentrumhjulslageret.

Til tider kan man "nitte" inn noe av slitasjen i messingforinger, denne er så slitt at det er ikke noe annen utvei enn å sette i en foring. Siden dette egentlig bare er et hull borret i verksplaten er det ingen foring man kan presse ut å bytte. Her må man få sentrert opp verkplaten i dreiebenken å rive opp på mest mulig stabil måte for å unngå skjevheter.
Det første jeg gjør er å file ut en motsats til slitasjen slik at lageret kan bli sentrert i dreiebenken da jeg dessverre ikke har tilgang til en 3-klo som kan sentrer platen for meg.

Verkplaten sentrert og godt festet i dreibenken.

Etter sentreringen går jeg inn med fres fra Seitz settet som passer inn i "tailstocken" og freser opp i en størrelse som gjør at foringen blir tilfredsstillende stor, samt at man ikke river bort for mye av godset i verkplaten.

Ny foring dreies.

Foringen presses på plass med Seitz pressen, og rives forsiktig opp slik at sentrumshjulet får den bevegelsen det skal ha i foringen.

Mikroskop bilde av den nye foringen.

Sentrumshjul og viserfriksjon montert, viseren har samme høyde rundt hele veien. Dette er en grei plass å begynne, men for å være sikker på at lagrene sitter helt rett i forhold til hverandre må løpeverk og viserstillerverk monteres.

Den beste måten å forsikre seg om at det ikke er noe skevheter er å montere skive og visere med kraft på løpeverket. Kontrollerer med lupe at tuppen på minuttviseren ikke hever eller senker seg mens den gjør en omdreining på tallskiven. Det gjør den ikke så jeg sier meg fornøyd med opperasjonen, demonterer på ny og renser urverket.

Urverket er renset og klart for montering.

Fjærhus, løpeverk og viserstillerverk monteres. Før klokken trekkes opp må man ha på deler av timetellerene til chronographen, da broen som vises på bilde holder fast akslingen til fjærhuset.

Balansen settes på plass og klokken testes og reguleres, jeg er veldig fornøyd med resultatet. Den svinger nesten for bra. Den svinger faktisk så bra at jeg glemmer å ta bildet av hvor bra den svinger.

Alles favorittdel; kolonnehjulet monteres.

Stopparm, mellomhjul for minutteller og hammerkrok monteres.

Sekund og minutteller med bro monteres.

Start/stop arm monteres.

Chronographens bakside er komplett, men siden dette verket har bestemt seg for å være vanskelig å ha med å gjøre så fungerer bare start/stop armen 9/10 ganger. Haken som drar rundt kolonnehjulet stopper tidvis en millidelsmillimeter før den tar tak i neste tann på kolonnehjulet. Etter endel forskning finner jeg ut at skruen for hammerfjæren er feil, noe som gjør at hammerfjæren blir liggende litt for nære på start/stop armen og kan stoppe den. Skruen byttes ut med en orginal skrue og problemet er løst.

Chronographen velger igjen å være en jævel å ha med å gjøre, når den er engasjert stopper den til tider når den skal dra rundt minuttelleren, dette skjer såklart bare av og til, så det er ingen spesielt opplagte ting man kan se ovenifra. Jeg tester chronographen uten hammeren montert og da fungerer den fint. Ser man nøye etter på dette bildet kan man se at hjertefestet løfter seg pittelitt opp på høyre side. Dette fører til at hjulet til tider skraper oppi hammeren og verket klarer ikke å dra det rundt.

Et slag med hammeren på hjertet..

Her kan man se at glippen er borte, hjulet monteres, chronographen testes over natten og går neste dag.

Deler til timetelleren monteres.

Urverket er ferdig montert, oljet og klar for skive og visere.

NOS visere monteres.

Om man ser på minuttelleren kan man se at den teller til 15 min fremfor den mer tradisjonelle 30 min. Dette er løst ved at sekundhjulet som skubber på minuttelleren har 2 armer fremfor 1 så den teller hvert halve minutt. Legg også merke til lumen rundt minuttene og den råkule subdial viseren. Minuttelling er tydligvis det viktigeste av alt når man Co-Piloter.

Tilbake til dreiebenken, pinnene i trykkerene er for korte og må byttes ut, de "uferdige" pinnene er alt for lange så her må man ta av litt etter litt å finne den perfekte lengden.

File spor til skrutrekker.

Det passer! Nå er pinnene klar for å bli skrudd fast i trykkerene.

Urverket montert i kassen.

Bezelen har 12 "hakk" kulen som holder bezelen på plass i sporene smøres med litt fombelin.

Da er klokken ferdig montert og klar for ytterlige kontroll.

Tåler litt bilder av denne.

Siste bilde for denne gang.

Det er en sann glede å få skru på noe sånt, spesielt gøy er det når det er endel feil som har blitt rettet opp i.

Avsluttningsvis vil jeg oppfordre alle som leser dette og som likte denne klokken om å lese seg litt opp på vintage Breitling, det er et hav av råkule modeller der ute og de er forsatt mulig å betale for.

No Comments Yet.

Leave a comment